Første rapport fra Bangkok

En rapport fra storbyen tenkte jeg var på sin plass nå.
Jeg har vert i Bangkok i 5 dager allerede, og begynner å bli vant til singel-livet... : )

Jeg bor på ett ok lite rom med to senger og en pult. Her er jeg godt kjent fra før, og jeg slapper godt av. I helgen var Tore her, så da hadde vi to fine dager i lag. Godt å ha mannen med og hjelpe meg på plass. Mye av lørdagen gikk med til å kjøpe julepresanger. Vi fant ut at det måtte bli nå eller aldri. Så venner og familie kan slappe av, julegavene er kommet i hus til tross for at vi venter på julebarnet.

Tilværelsen i million-byen Bangkok er ganske så annerledes på mange vis enn tilværelsen i lille Mukdahan. Noen forskjeller er at:

- Her er det folk overalt!! Uansett hvor man skal så er det folk, jeg lurer på hvor alle disse menneskene bor?!

- Det er veldig mange utlendinger her, og jeg skiller meg på ingen måte ut i forhold til andre. Eller det vil si, magen er vel kanskje over gjennomsnittet større enn en del av turistene her.....

- Tilgangen på vestlig mat er god i Bangkok. I Mukdahan har vi en hamburger-sjappe og Pizza-kompaniet. Men her kan man velge og vrake i italienske, amerikanske, franske og japanske restauranter. Du kan få tak i omtrent hva du måtte ønske, unntatt de hel-norske rettene som en høy-gravid dame gjerne kunne ønske seg. En middag med kjøttkaker, brun saus, poteter og gullerøtter kunne jeg betalt ganske mye for akkurat nå.... Nam, nam!

Forskjellene er mange flere enn de jeg har beskrevet her, men dette er de som først kommer meg på minne.

Jeg blir sulten av å skrive om kjøttkaker, så nå må jeg ut og finne meg en middag som kan kompensere litt for savnet av mamma sin mat...

Vi feirer FN

Her i Thailand liker vi å feire det som kan feires. Forrige fredag var det feiring av FN dagen som stod for tur. Vi har aldri feiret så mye FN-dagen noen gang som etter vi kom hit. Det er fast hver høst.

Tidligere har vi feiret den i barnehagen, men nå når vi har fått en skolegutt var det der dagen skulle feires i år.

Ungene på skolen hadde forberedet seg godt til dagen. De hadde laget bøker om FN og verdens land, de laget store plakater som vi fikk se, de pyntet klasserommet, lærte seg sanger om fred og vennskap over landegrenser, og prikken over i'en var at de hadde laget musikkvideo av en av sangene! Imponerende innsats!!

Filip gledet seg så voldsomt til denne festen at man skulle nesten tro at det var hans bursdag vi feieret! Elias fikk også være med som publikum, han koste seg!

På slutten av festen hadde vi utlodning hvor de samlet inn penger til det diakonale arbeidet i kirken her. Og helt til slutt spiste vi mat fra alle verdens-delene. Det var både innsekter fra Asia, nachos med salsa fra sør-Amerika, ris og kylling fra Afrika, betasuppe fra Europa, pølse med brød fra nord-Amerika og kenguru-kjøtt fra Australia som viste seg å være svine-kjøtt... : )

Mye godt for magen!

Torsdag er den beste dagen i uken!!

Elias synes at torsdag er den beste dagen i uken!
Helt fra mandag har han nedtelling til torsdag, for da er det en spesiell dag i barnehagen.

I sommer begynte de nemlig å bygge hus i barnehagen. Det er to menn som jobber som vaktmestere for oss misjonærer og for NMS sine bygninger som hjelper til. De lærer ungene å hamre, sage og bygge. Elias stor-koser seg!! Han er en skikkelig jobbe-mann sier han, og han koser seg med slike gutte-aktiviteter. Flere ganger i uken spør han om vi kan gå opp i barnehagen og se på huset. Som bildene viser har han en ganske utradisjonell klesdrakt for husbygging..

Supermann i konsentrert arbeid

Henrik er også med og bygger

Huset kommer til å bli fint når det er ferdig, men det skal sies at de tar seg god tid. Det er ikke alltid så lett å se de store endringene fra uke til uke. Men at dette er topp aktivitet for ungene er helt sikkert!
Som misjonær-barna de er har de allerede funnet ut at det er en kirke de bygger, så korset er laget og klart til å henges opp.

Min kone e` så dyktig!!!!

Det skal være sikkert og visst.

I forrige innlegg så skreiv vi litt om kva vi gjør på her i Thailand. Det som er veldig viktig å få frem er det Mildred har gjort den tida etter språkskulen. Som ho skreiv så skriver ho ei bok som skal brukes i søndagsskulearbeidet. Ho begynte med dette ca. i april. Ho har jobba med denne boka i ca 4 1/2 mnd og no er ho ferdig. I går redigerte ho dei siste kapitlene. Boka følger thai-kirkas tekstrekke og ho har altså skrevet 30 kapitler i denne boka. Sjølv synest eg det er imponerende, men eg har og sett alle dei timane ho har brukt på dagtid og kveld for å få ferdig det ho skulle skrive før ho gjekk ut i permisjon. Da kan jo nokon tenke: "Er ikkje det noko med hastverk er lastverk?". Det er det nokon ganger, men ikkje i dette tilfellet. Dei som kjenner Mildred godt veit nok det at visst går inn i eit slikt prosjekt så gjør ho det ikkje halvbra sjølv om ho har eit tidspress over seg (eit tidspress som ho har laga sjølv). Sjølv er ho fornøyd og det er eg og.

Hva driver vi egentlig med ?

Vi kom til å tenke på om vi noen gang har fortalt skikkelig her på bloggen hva jobbene våre går ut på. Kan godt hende vi allerede har gjort det, men her kommer i så fall en oppfriskning.. : )

Tore har fått nye arbeidsoppgaver denne høsten. Vår kjære kollega Maria er ute i fødslspermisjon nå, så fra 1 oktober gikk Tore inn i hennes vikariat. Å være vikar for Maria innebærer å jobbe med ungdom i kirken sitt distrikt 4. Det blir å arrangere lederkurs, leirer, delta på cellegrupper og å planlegge neste høst store happening i Mukdahan, IMPULS. I tillegg dukker det opp andre utfordringer undervegs som ingen ante på forhånd. Tore er i gang, og han synes det er kjekt!

Mildred sine arbeidsoppgaver består i å jobbe med trosopplæring, og da spesielt produksjon av materiell til bruk i søndagskolen. I Bangkok er det ei dame som jobber med det samme, så vi har delt arbeidet med å skrive en bok med søndagsskoleopplegg for hver søndag i kirkeåret. Det er en utfordrende oppgave å finne på nye kreative ting å gjøre hver søndag, og ikke alle tekstene er like enkle å forklare for barn heller. Men det har vert spennende arbeid, og nå er alle kapitlene skrevet og oversatt. Godt å nå det målet før permisjonen starter!

Hvert kapittel er skrevet på norsk før det sammen med Moonoy blir oversatt til thai. Moonoy er min gode lokale medhjelper. Når det er oversatt setter vi inn bilder og sender det videre til redigering i Bangkok.
I arbeidet har det vist seg at det er mye som har en betydning på norsk som kan forståes helt annerledes på thai. Så oversettingen av boken har vert ett skikkelig kultur-studie! Spennende!!

Helgens aktiviteter

I helgen arrangeres det båt-festival i Mukdahan. Da er det båt-løp på Mekong-elven med laaange båter med folk som ror. Har desverre ikke noe bilde av disse båtene, for det var så enormt masse folk ved elven i går.

I tillegg til båt-løpet er det masse som skjer i byen. Ett svært marked med alt mulig rart fra møbler til paraplyer og vaskefat har rigget seg til i sentrum. Rett ved siden av er det ett tivoli. Som nok skal sies har sett bedre dager. Vi holdt oss unna Pariserhjul og aktiviteter som innebar store høyder, for ikke alle karusellene såg så veldig nye ut...

Det har regnet i Mukdahan i 3-4 dager nå. Så det var skikkelig gjørmete og herlig på den plassen tivoliet var. I tillegg hadde vi valgt det mest ugunstige tidspunktet å gå på. Midt på dagen når det var som varmest... Alle mann måtte i dusjen når vi kom hjem, for etter den turen var det ingen av oss som følte oss spesielt fresh!

I går prøvde vi også den nye og eneste burger-sjappa i Mukdahan. Maten var god synes vi voksne, mens gutta kunne styre sin begeistring. Det smakte jo ikke som Mc Donalds....

Nr 3 er på vei!

I Mukdahan vokser og spirer det for tiden. I går fødte Maria nydelige lille Tomas, og om 2 måneders tid så er det vår tur til å få en liten gutt. Vi gleder oss!

Aktiviteten er stor inne i magen, og Tore satser på at det blir nok en fotballspiller. Det kan love godt på de friske frasparkene han har nå ihvertfall...
Guttene gleder seg veldig til å bli storebrødre. Og Elias synes det er spesielt stas, for han mener at han da blir voksen. Og det mener han fører med seg at han kan både kjøre bil, og spise Som Tam (en lokal rett med masse chili). : )

Moren er glad for at varmetiden går mot slutten jo større hun blir. Nå er vi nede i levelige 30 -31 grader på dagtid. Det er godt når magen er stor.

Om 1 måneds-tid går ferden til Bangkok hvor Mildred blir frem til fødselen. Så kommer guttene og Tore etter 2 uker senere. Så veldig for tidlig fødsel må vi altså prøve å unngå. Selv om vi ikke vet helt hvordan det gjøres...Gutten kommer vel når han kommer. Og velkommen skal han være!